a little out of words

Ting og tang (les: jobbsituasjon og tankekjør) har jo begynte å roe seg ned, og godt er det! Likevel blomstrer det opp noen tanker i ny og ned, som i går da jeg var innom på jobb en tur for å ordne med noen faxlister. Jeg er glad for at jeg har fått meg ny jobb og ikke trenger å være der noe mer, det merker jeg med en gang jeg kommer inn dit, men så er det disse kollegene mine igjen da... Det var utrolig sårt i går, å skulle pakke sammen tingene i skapet og hyllen min, og det at den ene kollegaen min ikke kunne møte blikket mitt en gang fordi tårene ikke ville stoppe å trille :-( Jeg gråt min skvett når jeg sto i heisen jeg også.

Sånn ellers er det ikke så mye å si, annet enn at jeg føler meg som en mørbanket gammel dame. Lille meg skal alltid være så flink å hjelpe til, skjønner du. Og da blir det mange tunge løft, og andre oppgaver som egentlig er over hva jeg kan klare, men så klarer jeg det likevel bare fordi jeg er så innmari sta. Så hele høyre skulder er helt stiv og hoven av muskelknuter og venstre arm er blåflekkete på grunna av malingspann-bæring...

Designet på bloggen har også blitt nytt :-) Jeg er helt psyko på dette, for ingenting vil noen gang bli bra nok, også elsker jeg å sitte i timevis å pusle med det. Så vi får bare belage oss på at det kanskje kan komme flere endringer. Jeg vil ha det simpelt, men med en liten twist. Eller noe. I den duren.