a little out of words

Ting og tang (les: jobbsituasjon og tankekjør) har jo begynte å roe seg ned, og godt er det! Likevel blomstrer det opp noen tanker i ny og ned, som i går da jeg var innom på jobb en tur for å ordne med noen faxlister. Jeg er glad for at jeg har fått meg ny jobb og ikke trenger å være der noe mer, det merker jeg med en gang jeg kommer inn dit, men så er det disse kollegene mine igjen da... Det var utrolig sårt i går, å skulle pakke sammen tingene i skapet og hyllen min, og det at den ene kollegaen min ikke kunne møte blikket mitt en gang fordi tårene ikke ville stoppe å trille :-( Jeg gråt min skvett når jeg sto i heisen jeg også.

Sånn ellers er det ikke så mye å si, annet enn at jeg føler meg som en mørbanket gammel dame. Lille meg skal alltid være så flink å hjelpe til, skjønner du. Og da blir det mange tunge løft, og andre oppgaver som egentlig er over hva jeg kan klare, men så klarer jeg det likevel bare fordi jeg er så innmari sta. Så hele høyre skulder er helt stiv og hoven av muskelknuter og venstre arm er blåflekkete på grunna av malingspann-bæring...

Designet på bloggen har også blitt nytt :-) Jeg er helt psyko på dette, for ingenting vil noen gang bli bra nok, også elsker jeg å sitte i timevis å pusle med det. Så vi får bare belage oss på at det kanskje kan komme flere endringer. Jeg vil ha det simpelt, men med en liten twist. Eller noe. I den duren.

so much on my mind

Det har vært så mye som har skjedd i det siste, jeg skjønner ikke hvordan jeg fikk ting til å gå opp før, haha!

På fredag var jeg innom på jobb en tur. Hjelpes for en angstfremkallelse! Bare å gå igjennom venterommet fikk nesten hårene på ryggen til å reise seg, men når jeg fikk møtt de fineste kollegene mine så var alt bra igjen. Det var mixed feelings å være der, det gjorde meg absolutt klar over at jeg ikke vil eller skal tilbake dit, likevel kan jeg ikke hjelpe for at jeg får litt dårlig samvittighet for kollegene mine som sitter igjen... De hadde kjøpt inn deilig lunsj i anledningen at jeg skulle komme, og vi kunne sitte en god stund å snakke ut litt om alt som har skjedd.

Etter besøket på jobb dro jeg videre for å gjøre unna en hel haug med gjøremål som sto på to-do-listen min. Bl.a innom apoteket, Vinmonopolet og Rema for å kjøpe reker.

I tillegg gikk jeg absolutt hele dagen med telefonen i hånden å ventet på en mail eller en telefonsamtale som var veldig etterlenget. Klokken 15.15 kom mailen, og sommerfuglene i magen startet!

På lørdag startet dagen med at jeg lekte husmor i noen timer på kjøkkenet, fikk bakt både knekkebrød, loffskiver og cupcakes.

Senere var det tid for jentekveld med reker og hvitvin hos en av mine beste venninner. Kjempekos! Bare så synd at jeg spiser lavkarbo, for da kommer metthetsfølelsen med en gang. Så i motsetning til før, der jeg kunne spise 10 skiver klarte jeg nå bare å spise....2 :-(

Søndag var bare en rar dag. Jeg gikk rundt å klarte ikke å få ro i kroppen, tenke bare på hva som ventet meg på mandag. I tillegg hadde jeg faktisk ganske så vondt i magen, tror kanskje det hadde senket seg med noen dårlige reker på jentekvelden, for 4/4 som var til stede hadde magesmerter.

Iforgårs, mandag, var dagen! Jeg skulle tilbake dit jeg var på jobbintervju for snart 2 uker siden. Egentlig visste jeg ikke hvorfor, men jeg håpet at det enten var et jobbtilbud eller at de ville se meg en gang til før de bestemte seg. Når jeg satte meg i bilen for å kjøre innover holdt jeg seriøst på å besvime, fordi jeg ikke klarte å puste ordentlig! Det viste seg at de ville se meg en gang til før de tok en beslutting... Og 45 minutter etter jeg hadde dratt derfra fikk jeg en telefon om at jeg hadde fått jobben! Can you belive it? Her må jeg bare referere til mitt livsmotto: Det ordner jeg for snille piker *lykkeruuuuus*

Resten av dagen gikk meg til venninnekos på Festningen i Trondheim. Der lå vi på et pledd i finværet, med en engangsgrill og masse godt å kose oss med. Hadde jo all grunn i verden til å feire :-)

Nå går jeg en spennende tid i møte, det er jeg fullstendig klar over, og jeg gleder meg så masse masse! Jet vet bare delvis hva arbeidsoppgavene går ut på enda, men jeg lærer fort så det vil overhodet ikke bli noe problem. Det jeg er mest gira over as we speak er at jeg får eget kontor (!) hvor jeg kan sitte uforstyrret å jobbe mens jeg hører på radio, og at jeg kan pynte meg med kjole og høye heler hvis jeg vil det!

Lakken er fra Deborah Lippman og er mye finere i virkeligheten enn hva mine amatør kameraskills klarer å fange opp. Navnet på lakken er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror den heter Superstar.

kjære hode: heng med!

Jeg advarer mot et rotete innlegg, fra et rotete og trøtt hode!

Når man bare går hjemme dag ut og dag inn, og kanskje ikke har det så bra hele tiden, da er det så mange vonde og negative tanker og bekymring som klarer å snike seg inn i hodet mitt, og uten at jeg er klar over det så har jeg sittet en evighet å grublet i stykker den ene tingen etter den andre. Det er ikke slik hver dag, men i dag var en typisk slik dag...

På dårlige dager kan jeg faktisk sitte i sofaen å kjenne at jeg sakte men sikkert legger på meg alle kiloene jeg har mistet siden januar, og jeg vet jo at det er feil! For det er feil, feil, feil. Likevel blir jeg redd, og løper ut på soverommet for å prøve klærne som for ikke så lenge siden var for små, som nå er for store... Puh! Jeg har ikke lagt på meg!

Det blir mye fokus rundt kropp, trening og mat for tiden. Og selv om jeg innser nå at det kan se ut som jeg har et problem, så har jeg ikke det! Dette er noe jeg har kontroll på, og når jeg har kontroll så har jeg stålkontroll. Her er det ingen slingrer i valsen, og det er nok derfor det kan virke så ekstremt. Jeg vil bare ha en sunn kropp, og jeg vil så veldig, veldig gjerne være tynn!

Hadde bare hodet kunne henge med...

tanker

Jeg er i en skikkelig fortvilt situasjon for tiden, går rundt med gråten i halsen og en stor, vond klump i magen konstant. Jeg klarer ikke å slappe av og har ikke noe særlig med matlyst. Tankene kverner konstant, og uansett hvor mye jeg tenker så blir jeg ikke en flugg klokere. Det er fremtiden som er problemet, jeg er fanget i en jobb som jeg ikke trives i noe mer, den gjør meg syk og jeg klarer ikke å være der eller tenke på det før jeg begynner å gråte.

Det var ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli for fem år siden når jeg var ferdig utdannet, og for tre år siden når jeg fikk jobben jeg har i dag. Endelig en fast jobb! Denne skal jeg holde på til jeg går av med pensjon. Virkelig?

Så her sitter jeg da, dag ut og dag inn, seriøst 24/7 å tenker, tenker og tenker... Uten å komme på en løsning på virrvarret mitt :-(

Men nå har det kanskje dukket opp en løsning likevel, eller akkurat det vil nå vise seg. Men jeg har tatt et valg, og det føles mer greit enn ikke greit, og jeg har sluttet å gråte, og kan ta meg i å smile for meg selv igjen, og det lover vel bra?

Så får jeg bare ta en dag av gangen, og håpe at fremtiden bringer noe bra. Det er lov å håpe.